Jeg satt midt i rundkjøringen på Leknes, og klokka var blitt så mye at jeg fikk det travelt for å rekke bussen. Jeg løp bortover mot busstasjonen da jeg oppdaget at jeg løp uten førerhund eller hvit stokk. I det jeg nesten var fremme kom bussen kjørende, men for å passere meg tok den en knapp sving, og holdt på å kjøre utenfor ei kai som plutselig var midt på rådhusplassen.
Kaia var blitt til en steinete strand, og bussen lå med bakre del uti vannet. Jeg var med og hjalp folk, men ble irritert over at ingen takket for hjelpa. Til slutt ble jeg sint og dyttet ei dame uti vannet igjen mens jeg gjorde det klart at jeg gadd ikke være snill når man ikke fikk så mye som et takk.

Så var jeg i en indianerteltleir like ved flyplassen og gikk mellom teltene sammen med ei som var prikk lik Ronja Røverdatter, men på min alder. Hun var ingen røverdatter, men datter til indianerhøvdingen i leiren. Rundt et bål satt mange indianere og røkte fredspipe, og vi slo oss ned sammen med dem. Pipa ble sendt rundt bålet, og da det var min tur kom det musikk ut av pipa, som plutselig var blitt ei tverrfløyte. Jeg spilte mange sanger jeg aldri hadde hørt før, og de sa jeg måtte komme tilbake å spille flere ganger. I neste øyeblikk var alle indianerne blitt til samer, og indianerteltene var lavvoer. Jeg hadde vanskelig med å forstå hva de sa, og ble usikker på om det var fordi jeg ikke forstod språket eller fordi de snakket veldig lavt. Jeg beundret samekoftene og sa jeg alltid hadde hatt lyst på en slik, i håp om at de skulle gi meg en.

Plutselig var det vinter og jeg var på vei hjem fra Leknes på en sparkstøtting. Føret var dårlig og jeg kom meg nesten ikke av flekken. Da jeg hadde brukt en evighet og bare var kommet til Fygle, skjønte jeg dette ville ta alt for lang tid. Jeg prøvde å ringe mamma, men strevde veldig med å treffe de rette tastene og trodde det var noe galt med mobiltelefonen. Jeg ringte feil flere ganger før jeg endelig klarte hennes nummer. Hun hadde ikke tid å hente meg, og mente jeg bare hadde godt av å bevege meg litt. Jeg prøvde å stoppe en buss som bare kjørte forbi, og da kom jeg på at jeg hadde glemt laptopen i rundkjøringen. Det var allikevel ikke så nøye, siden innholdet jeg var redd for, var kryptert og utilgjengelig for uvedkommende.